Frivillige organisasjoners innsats for forebygging av rusmiddelbruk og problematisk spilling

§ 1. Formål

Formålet med tilskuddsordningen er å forebygge rusmiddelbruk og problematisk spilling og å redusere negative helsemessige og sosiale konsekvenser dette forårsaker.

§ 2. Målgruppe

Målgruppene for ordningen er befolkningen generelt, barn og unge, og utsatte grupper.

§ 3. Definisjoner

I forskriften menes med

a. problematisk spilling: Spilling som på ulike måter får negative konsekvenser for øvrige deler av livet, som sosialt liv, økonomi og psykisk helse. Både pengespill og dataspill/gaming er omfattet.

b. utsatte grupper: Grupper i befolkningen som har høyere risiko for å utvikle et problematisk forhold til rusmidler og spill.

c. miljørettede tiltak: Tiltak som retter seg mot sosiale, kulturelle, økonomiske og fysiske påvirkningsfaktorer, og der målet er å oppnå endringer i de sosiale strukturene og i nærmiljøene og sosiale miljøer, f.eks. livsmestringsprogrammer og fritidsaktiviteter.

d. universelle tiltak: Tiltak som har hele eller store deler av befolkningen som målgruppe.

e. selektive tiltak: Tiltak som retter seg mot kjente risikogrupper og risikosituasjoner som er mer utsatt for å utvikle en risikofull bruk, eller som allerede har utviklet moderate problemer.

f. indikative tiltak: Tiltak som skal sørge for at personer som allerede har et problem får hjelp til å begrense og hindre videre problemutvikling.

g. skadereduserende tiltak: Tiltak spesifikt rettet mot å redusere umiddelbare helseskader av rusmiddelbruk, for eksempel utdeling av brukerutstyr og rusmiddelanalyse.

Søkerveiledning

Tilskuddsordningens formål

Tiltaket må være i tråd med tilskuddsordningen formål. Det vil si at aktiviteten det søkes om tilskudd til skal bidra til å forebygge rusmiddelbruk og problematisk spilling og å redusere negative helsemessige og sosiale konsekvenser dette forårsaker. Tiltaket kan enten omfatte rusmiddelbruk og/eller problematisk dataspill (gaming) eller problematisk pengespill (gambling).

Tilskuddsordningens målgruppe

Målgruppen for en tilskuddsordning er den eller de gruppene av personer i samfunnet som tilskuddsordningen skal ha en effekt for. I denne tilskuddsordningen er det tre målgrupper: befolkningen, barn og unge, og utsatte grupper.

• Befolkningen regnes som å være en ikke avgrenset gruppe av befolkningen i Norge.

• Barn og unge er ikke knyttet til en bestemt avgrensning i alder. Det er opp til søkerne å beskrive hvem tiltaket er spesielt rettet mot. Tiltaket kan rette seg mot en avgrenset aldersgruppe som målgruppe, f.eks. personer i ungdomsskolealder.

• Utsatte grupper er definert i § 3 som grupper i befolkningen som har høyere risiko for å utvikle et problematisk forhold til rusmidler og spill. Det er opp til søker å gjøre nærmere rede for hvordan målgruppen regnes for å være utsatt i denne sammenhengen.

Søker vurderer selv hvilke(n) målgruppe tiltaket skal ha. Tiltaket kan ha én eller flere målgrupper, men målgruppen må være innenfor minst en av målgruppene som er nevnt her.

Tiltaket kan enten være rettet direkte mot målgruppen, eller mot personer med mulighet til å påvirke målgruppen, som beskrevet i forskriften § 5 annet ledd. Det mest vanlige er at tiltaket retter seg direkte mot målgruppen, f.eks. en kampanje eller opplæring for barn og unge, men tiltaket kan også rette seg mot personer som er i kontakt med målgruppen. Dette kan f.eks. være helsepersonell eller foreldre. Hvis tiltaket det søkes om tilskudd til ikke retter seg direkte mot målgruppen, må det gjøres rede for tiltaket har effekt for målgruppen. F.eks. hvordan vil en kampanje eller opplæring rettet mot foreldre, ha en effekt for målgruppen barn og unge?

• Frivillige og ideelle organisasjoner

§ 4. Hvem det kan gis tilskudd til

Det kan gis tilskudd til frivillige organisasjoner. Søker må være registrert i Frivillighetsregisteret på søknadstidspunktet.

Se andre tildelingskriterier

§ 5. Hva det kan gis tilskudd til

Det kan gis tilskudd til:

a. kunnskapsbaserte universelle og selektive forebyggende tiltak.

b. helsefremmende rusmiddelpolitisk og spillpolitisk påvirkningsarbeid.

Tiltak kan rette seg mot målgruppen, jf. § 2, eller mot foreldre/foresatte, helsepersonell, annet tjenestepersonell, andre ressurspersoner og beslutningstakere, som et ledd i å nå målgruppen.

Det gis ikke tilskudd til:

a. miljørettede tiltak.

b. indikative tiltak.

c. skadereduserende tiltak, behandling og rehabilitering.

d. ordinær drift av organisasjonen.

§ 8. Vurdering av søknadene

Tilskuddene tildeles etter en skjønnsmessig vurdering av i hvilken grad tiltaket bidrar til å oppfylle tilskuddsordningens formål. I vurderingen skal det legges særlig vekt på

a. tiltakets kvalitet.

b. søknadens kvalitet.

c. søknadsbeløp og budsjett.

Helsedirektoratet fastsetter vurderingskriterier.

Søkerveiledning

Hva det kan gis tilskudd til

Det kan søkes om tilskudd til forskjellige typer tiltak, men tiltaket må være omfattet av én eller flere av kategoriene beskrevet i regelverket (forskriften § 5). En søknad kan enten gjelde et enkeltstående tiltak, eller en kombinasjon av flere tiltak. Her følger en mer utfyllende beskrivelse av hva det kan gis tilskudd til:

Kategori 1: Kunnskapsbaserte universelle og selektive forebyggende tiltak

Både universelle og selektive forebyggende tiltak må være kunnskapsbaserte. Hva som er kunnskapsbasert skal forstås bredt og i tråd med kunnskapsbasert praksis sin forståelse av at kunnskap hentes fra forskning, fagfeltet og brukerens erfaringer.

Vi er godt kjent med at det i mange tilfeller fortsatt mangler verktøy og metoder som har dokumentert effekt for lokal forebygging. En viktig årsak til dette er at det ofte krever tid, kompetanse og ressurser å evaluere slike tiltak. Vi mener likevel at det er mulig for søkeren å forklare hvordan tiltaket er å anse som kunnskapsbasert, innenfor det kunnskapsbegrepet som er beskrevet over.

Universelle tiltak er definert i § 3 som tiltak som har hele eller store deler av befolkningen som målgruppe. Dette er altså forebyggende tiltak som retter seg mot personer uavhengig av om de er i en risiko for problemer eller ikke, med det formål å forhindre at et problem eller skade oppstår. Målet er å forebygge problemer før de oppstår. Typiske eksempler på tiltak her er kampanjer, nettsider med informasjon o.l. Det trenger ikke å være et mål å nå absolutt hele befolkningen med tiltaket, men målgruppen skal være en ikke-avgrenset gruppe av befolkningen.

Selektive tiltak er definert i § 3 som tiltak som retter seg mot kjente risikogrupper og risikosituasjoner som er mer utsatt for å utvikle en risikofull bruk, eller som allerede har utviklet moderate problemer. Målet med slike tiltak er å forebygge problemer før de oppstår og å begrense videreutvikling av allerede oppståtte problemer. Dette kan være opplæringstiltak eller holdningsendrende tiltak som retter seg mot barn og unge, eller mot utsatte grupper som anses å ha høyere risiko. Eksempel på slike tiltak kan være tiltak rettet mot russ og deres bruk av rusmidler, eller eldre personer og deres samtidige bruk av alkohol og legemidler. Tiltak må være rettet mot grupper med forhøyet risiko, ikke enkeltpersoner (indikative tiltak).

Kategori 2: Helsefremmende rusmiddelpolitisk og spillpolitisk påvirkningsarbeid

Helsefremmende rusmiddelpolitisk og spillpolitisk påvirkningsarbeid omfatter innsats rettet mot å støtte, påvirke eller endre rusmiddelpolitikken og spillpolitikken, i et helsefremmende perspektiv. Dette kan være arbeid rettet mot beslutningstakere både nasjonalt og lokalt, men også mot befolkningen. Eksempler på aktivitet som det kan gis tilskudd til er høringsinnspill, medieutspill, aksjoner og nettverksarbeid. Det handler om å jobbe for å påvirke politiske beslutninger og reguleringer knyttet til rusmidler og spill. Helsefremmende skal forstås som styrking av faktorer som påvirker helsen og livskvaliteten hos målgruppen.

Hva kan det ikke gis tilskudd til

I forskriften er det oppgitt noen typer tiltak, aktiviteter og kostnader det ikke gis tilskudd til.

Miljørettede tiltak er definert i § 3 som tiltak som retter seg mot sosiale, kulturelle, økonomiske og fysiske påvirkningsfaktorer, og der målet er å oppnå endringer i de sosiale strukturene og i nærmiljøene og sosiale miljøer, f.eks. livsmestringsprogrammer og fritidsaktiviteter. Brede forebyggingstiltak rettet mot oppvekst- og levekår faller altså utenfor tilskuddsordningen.

Indikative tiltak er definert i § 3 som tiltak som skal sørge for at personer som har et problem, men ikke oppfyller diagnostiske kriterier, får hjelp til å begrense og hindre videre problemutvikling. Dette kan f.eks. være samtaler med helsepersonell, sosialarbeidere eller psykologer.

Det gis ikke tilskudd til skadereduserende tiltak, behandling og rehabilitering. Skadereduserende tiltak er definert i § 3 som tiltak spesifikt rettet mot å redusere umiddelbare helseskader av rusmiddelbruk, for eksempel utdeling av brukerutstyr og rusmiddelanalyse. Behandling og rehabilitering er å anse som individuelle tiltak i helse- og omsorgstjenestene/velferdstjenestene og faller dermed også utenfor ordningen

Ordinær drift av organisasjonen er å regne som drift av den ordinære virksomheten, det vil si de daglige aktivitetene og oppgavene som skal til for at organisasjonen skal fungere som normalt. Det gis altså ikke tilskudd til ordinære driftskostnader som f.eks. utgifter til ren administrasjon, landsmøter, styremøter, medlemsblad, medlemsrekruttering og organisasjonens nettside. Dette er ikke en uttømmende liste, men har som formål å gi eksempler på typer kostnader. Kostnader som knyttes direkte til tilskuddsaktiviteten kan dekkes, f.eks. lønn og kontorplass til prosjektleder, eller kostnader til egen nettside for tiltaket. Helsedirektoratet viser også til at det i standardvilkår for tilskudd som oppgir krav til f.eks. utstyr og investeringer, og lønn og reisekostnader.

Vurdering av søknadene

Det gis en poengsum til hver søknad. Vurderingen av tiltakets kvalitet tar utgangspunkt i det faglige innholdet i tiltaket, og i hvilken grad dette er relevant for tilskuddsordningens formål. Vurderingen av søknadens kvalitet tar utgangspunkt i hvilken grad søknaden gjør tilstrekkelig rede for og begrunner relevante sider ved tiltaket. Vurderingen av søknadssum og budsjett tar utgangspunkt i tiltakets økonomi. Disse momentene sikrer en helhetlig vurdering av søknaden. I vurderingen vil det legges vekt på følgende:

a. tiltakets kvalitet og forventet måloppnåelse (60 %), herunder

1. i hvilken grad tiltaket vil bidra til måloppnåelse for tilskuddsordningen
2. i hvilken grad søkeren har tilstrekkelig erfaring og kompetanse innenfor tematikken de skal arbeide med
3. i hvilken grad tiltaket er kunnskapsbasert og egnet til å gi ønskede resultater
4. i hvilken grad frivillige er involvert i planlegging, utvikling og gjennomføring av tiltaket
5. i hvilken grad tiltakets målgruppe er relevant for tilskuddsordningens formål
6. i hvilken grad vil tiltaket treffe et tilstrekkelig omfang av målgruppen
7. i hvilken grad tiltaket benytter relevante metoder for å nå målgruppen
8. i hvilken grad tiltaket har tilstrekkelig geografisk utbredelse
9. i hvilken grad oppgitte samarbeidspartnere er relevante for gjennomføring av tiltaket
10. i hvilken grad det er tilrettelagt for brukerundersøkelser / innhenting av tilbakemeldinger fra målgruppen

b. søknadens kvalitet (30 %), herunder

1. i hvilken grad søknaden er faglig begrunnet
2. i hvilken grad tiltakets målgruppe er gjort rede for og begrunnet
3. i hvilken grad det er sammenheng mellom de planlagte aktivitetene, det som skal oppnås med tiltaket og tilskuddsordningens formål
4. i hvilken grad søknaden gir en dekkende og realistisk beskrivelse av hvordan tiltaket skal gjennomføres
5. i hvilken grad søknaden gjør rede for risiko ved tiltaket, og hvilke eksterne og interne kontrolltiltak som skal sikre korrekt rapportering og måloppnåelse
6. i hvilken grad søknaden gjør rede for en hensiktsmessig plan for evaluering av tiltakets måloppnåelse

c. søknadsbeløp og budsjett (10 %), herunder

1. i hvilken grad tiltakets budsjett gir en klar og realistisk oversikt over planlagte inntekter og kostnader
2. i hvilken grad søknadsbeløpet er rimelig sett opp mot forventet utbredelse og planlagt aktivitetsnivå

§ 12. Krav til oppfølging og rapportering

Tilskuddsmottaker skal innen 1. april i påfølgende år som tilskuddet gjelder for, rapportere på fastsatt skjema i Helsedirektoratets tilskuddsportal. Det skal rapporteres for kalenderåret.

Rapporteringen skal inneholde

a. tilskuddsmottakers vurdering av det gjennomførte tiltaket, og hvordan og i hvilken grad tiltaket har bidratt til å nå målet for tilskuddsordningen ut fra følgende momenter:

1. tiltakets resultater sammenlignet med beskrivelsen i søknaden (avvik mellom forventet og oppnådde resultater skal belyses særskilt).
2. antall personer i målgruppen som er nådd.
3. tiltakets geografiske utbredelse.
4. tilbakemeldinger fra målgruppen (for eksempel brukerundersøkelser og andre systematiske tilbakemeldinger).
5. resultater fra mottakers evaluering av tiltaket, samt eventuelle andre relevante kilder.

b. regnskap som er oppstilt og sammenlignet med budsjett.

c. revisorattestasjon der det innvilges tilskudd på 200 000 kroner eller mer.

Foreligger det ikke nøyaktige opplysninger om måloppnåelsen under § 12 bokstav a nr. 2, er anslag tilstrekkelig.

Ytterligere rapporteringskrav kan fastsettes i tilskuddsvedtaket.

§ 7.Søknadsfrist og krav til søknad om tilskudd

Søknadsfrist fastsettes årlig av Helsedirektoratet.

Søknad om tilskudd sendes innen søknadsfristen til direktoratet på fastsatt skjema i Helsedirektoratets tilskuddsportal.

Søknaden skal

a. angi søkerens kontaktinformasjon.

b. angi antall år det søkes om tilskudd for.

c. beskrive hva søkeren vil oppnå med tiltaket, forventet resultat og hvordan det vil bidra til å oppnå tilskuddsordningens formål.

d. beskrive hvem tiltaket retter seg mot og tiltakets endelige målgruppe. Dersom det søkes om tilskudd til tiltak hvor målgruppen er utsatte grupper, jf. § 2, skal det fremgå særlig av søknaden hvordan målgruppen for tiltaket er omfattet av definisjonen, jf. § 3 b.

e. beskrive søkerens faglige kompetanse og erfaring som er relevant for å gjennomføre tiltaket.

f. beskrive kunnskapsgrunnlaget for tiltaket.

g. beskrive hvordan tiltaket skal gjennomføres, herunder med metode, fremgangsmåte og aktivitetsplan.

h. beskrive involvering av frivillige i utvikling, planlegging og gjennomføring av tiltaket.

i. beskrive hvor mange personer tiltaket forventer å nå.

j. beskrive tiltakets geografiske utbredelse.

k. oppgi eventuelle samarbeidspartnere.

l. oppgi risikofaktorer og risikoreduserende tiltak.

m. oppgi interne og eksterne kontrolltiltak.

n. beskrive plan for brukerundersøkelser/innhenting av tilbakemeldinger og erfaringer.

o. beskrive plan for evaluering av tiltaket, og hvordan måloppnåelsen skal dokumenteres.

p. oppgi søknadsbeløp og budsjett.

q. oppgi eventuell annen finansiering.

Søker skal akseptere Helsedirektoratets standardvilkår for tilskudd før innsending av søknad.

Søknaden skal undertegnes av den som har signeringsfullmakt.

Nærmere krav til søknaden fastsettes av Helsedirektoratet og fremgår av søknadsskjemaet.

Dersom søknaden har mangler, eller ved behov for utdyping av de opplysningene som er gitt i forbindelse med søknadsbehandlingen, kan Helsedirektoratet be søker om slike opplysninger for å sikre et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Helsedirektoratet setter en frist for tilbakemelding. Dersom tilbakemelding ikke gis innen fristen, kan søknaden avvises, eller avgjøres på det foreliggende ufullstendige grunnlaget.

§ 6. Treårige tilskudd

Tilskudd til etablerte og velfungerende tiltak kan innvilges for inntil tre år, med forbehold om årlige bevilgninger over statsbudsjettet.

Søknad om tilskudd for flere år skal inneholde en beskrivelse av tiltaket for hele perioden det søkes om.

Ved innvilget tilskudd for mer enn ett år skal det sendes en forenklet søknad de påfølgende år i tilskuddsperioden.

Søkerveiledning

Treårige tilskudd

Tilskudd kan innvilges for tre år til etablerte og velfungerende tiltak, med forbehold om at det kommer årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Tiltaket må drives gjennom hele året og være del av organisasjonens stabile og forutsigbare innsats rettet mot målgruppen. Innvilgelse av tilskudd for tre år forutsetter at tiltaket har høy forventet måloppnåelse basert på den skjønnsmessige behandlingen av søknaden.

Helsedirektoratet setter av en andel av tilskuddsordningens bevilgning til treårige tiltak. Andelen vil være basert på tilskuddordningens bevilgning og søkermasse. Det skal være tilgjengelige midler på tilskuddsordningen for nye tiltak hvert år.

Dersom det søkes om tilskudd for tre år, skal søknaden inneholde en beskrivelse av tiltaket for hele perioden det søkes om. Søknaden må beskrive måloppnåelse for tilskuddsordningen for hvert enkelt år det søkes om tilskudd for.

Dersom det innvilges tilskudd for tre år, må tilskuddsmottaker sende en forenklet søknad de påfølgende år. Dersom det er ønskelig med endringer i tiltaket, sammenlignet med opprinnelig søknad, så må dette opplyses om i denne søknaden. Det er en forutsetning for videre innvilgelse at måloppnåelsen er tilfredsstillende og vilkårene for tilskuddsordningen ellers er oppfylt. Tiltak som har fått innvilget tilskudd for tre år vil bli prioritert innenfor perioden. Etter tre år må det søkes på nytt, dersom tiltaket skal videreføres.

Dersom tilskuddsordningens bevilgning reduseres, kan alle tiltak som har fått innvilget tilskudd for tre år bli redusert tilsvarende.