Tverrsektorielt arbeid med seksuell helse

Målet er å fremme god seksuell helse, beskytte seksuelle rettigheter og redusere sosial ulikhet i seksuell helse.

WHOs arbeidsdefinisjon av seksuell helse legges til grunn:

"Seksuell helse er en tilstand av fysisk, følelsesmessig, mentalt og sosialt velvære relatert til seksualitet. Det er ikke kun fravær av sykdom, dysfunksjon eller funksjonsnedsettelse. Seksuell helse krever en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle forhold, herunder muligheten til å ha lystfylte og trygge seksuelle opplevelser, frie for tvang, diskriminering og vold. For å oppnå og opprettholde seksuell helse må det enkelte individs rettigheter respekteres, beskyttes og oppfylles."

Tilskuddsordningen skal støtte opp under og realisere strategien God seksuell helse – vårt felles ansvar.

Delmål for tilskuddsordningen:

• Bidra til at mennesker i alle aldre har god helsekompetanse om seksuell helse
• Bidra til likeverdige muligheter for god seksuell helse på tvers av alder, helsetilstand, sosioøkonomisk status og ulike minoritetsmarkører som funksjonsnedsettelse, hivstatus, nasjonale og etniske minoriteter, seksuell orientering, kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, livssituasjon og oppholdsstatus (interseksjonalitet)
• Øke kompetanse om og ivaretakelse av seksuell helse og rettigheter i helse- og omsorgstjenesten og andre offentlig tilbud
• Styrke samarbeid om seksuell helse mellom sivilt samfunn og offentlige aktører, og styrke samarbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå
• Bidra til å utvikle og formidle et godt kunnskapsgrunnlag om seksuell helse og velvære i befolkningen, med særlig vekt på minoritetserfaringer
• Bidra til å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner (inkl. hiv) og uplanlagte svangerskap
• Bidra til tilbud om informasjon, veiledning og støtte til gravide og deres partnere som er ambivalent til et svangerskap, eller som ønsker oppfølging i forbindelse med et svangerskapsavbrudd
• Bidra til å forebygge rettighetsbrudd, seksuelle overgrep og annen seksualisert vold

Målgruppen er hele befolkningen gjennom hele livsløpet. Tilskuddet skal særlig nå målgrupper som har økt sårbarhet for uhelse relatert til seksualitet og svangerskapsavbrudd.

For å få en samlet tiltaksportefølje som favner kompleksiteten i feltet, kan Helsedirektoratet i utlysningen definere hvilke delmål og målgrupper innenfor regelverket som gis prioritet i den årlige søknadsbehandlingen.

• Interkommunale selskaper
• Kommuner
• Universiteter og høyskoler
• Frivillige og ideelle organisasjoner
• Statlige foretak (f.eks. RHF/HF)
• Fylkeskommuner
• Annet foretak ifølge særskilt lov, se presisering

Tillegg, vilkår og presiseringer:

Frivillige organisasjoner må ha en ideell målsetting og driftsform (ikke kommersiell) og være registrert i Frivillighetsregisteret på søknadstidspunktet.

Universitet og høyskole må være registrert som universitet eller høyskole i Brønnøysundregistrene.

Studentsamskipnader etter samskipnadsloven kan søke og motta tilskudd fra tilskuddsordningen.

To eller flere organisasjoner/stiftelser kan samarbeide om en felles søknad. Ved samarbeid er det kun en part som kan søke på vegne av et samarbeidsfellesskap. Søker står administrativt og økonomisk ansvarlig overfor Helsedirektoratet, og det er denne tilskuddet utbetales til.

En kommune må ha inngått samarbeid med andre kommuner eller en annen aktør som er nevnt i listen over om konkrete tiltak for å søke om tilskudd. En kommune kan ikke søke alene. Tiltaket det søkes tilskudd til må også synliggjøre at det har nasjonal overføringsverdi for å kunne innvilges tilskudd. Det innvilges ikke tilskudd til å finansiere kommunens lovpålagte oppgaver.

Se andre tildelingskriterier

• Skjønnsmessig vurdering med grunnlag i forventet måloppnåelse

Det kan innvilges tilskudd til:

Tilskudd innvilges primært til konkrete, avgrensede prosjekter. Tilskudd kan innvilges til tiltak som inngår som ledd i kjernevirksomhet, for å sikre ivaretakelse av særskilt utsatte målgrupper.

Det kan gis tilskudd til klinisk virksomhet som supplerer det offentlige helsetilbudet for særskilt utsatte målgrupper.

Tilskudd vil som hovedregel ikke innvilges forskningsprosjekter. Tilskuddet skal ikke benyttes til investeringer.

Med forbehold om årlige bevilgninger over statsbudsjettet kan Helsedirektoratet innvilge tilskudd til et tiltak i inntil tre år. Tilskudd vil bli utbetalt for ett år av gangen, også for tiltak som innvilges tilskudd over flere år. Tilskuddsmottaker må sende en forenklet søknad hvert år for å videreføre tilskuddet. Mer informasjon vil være tilgjengelig i utlysningen.

Andelen flerårige vedtak baseres på tilskuddsordningens utforming, bevilgning og søkermasse. Det skal være tilgjengelige midler på tilskuddsordningen for nye søkere hvert år. Dersom tilskuddsordningens bevilgning reduseres, kan alle tiltak som har fått innvilget tilskudd for tre år bli redusert tilsvarende.

Det skal rapporteres årlig innen 1. april også for flerårige tilskudd. Det er en forutsetning for videreføring av flerårige vedtak at måloppnåelsen er tilfredsstillende og at vilkårene for tilskuddet ellers er oppfylt. Dersom tilskuddsmottaker ikke har oppfylt de krav som fremgår av regelverket eller tilskuddsbrevet, kan tilskuddet bortfalle.

Tillegg og presiseringer:

Tiltak med nasjonal utbredelse, eller som kan ha overføringsverdi nasjonalt, vil bli prioritert. Tiltak hvor flere aktører samarbeider vil bli vektlagt positivt. Videre vil tiltak som kan bidra til å sikre at grupper som har særlig sårbarhet for seksuell uhelse vil bli prioritert.

Vurderingskriterier og utmåling av tilskuddets størrelse:

Tilskudd innvilges de søknader som retter seg mot målene og som forvalter har størst forventninger til innenfor de budsjettrammer Stortinget har vedtatt. Søknader vurderes skjønnsmessig ut fra søknadsmengden til ordningen, samt eventuelle tilskudd innvilget til søker fra andre tilskuddsordninger.

Tiltak (55 %)

Sammenheng mellom tiltakets mål og mål for tilskuddsordningen

• I hvilken grad vil tiltaket bidra til måloppnåelse for ordningen?

Problemforståelse

• I hvilken grad er problemets art tydelig beskrevet og dokumentert?

Kunnskapsbasert metode

• I hvilken grad benytter tiltaket en metode som viser dokumentert effekt?

Systematisk brukermedvirkning/brukerstyring

• I hvilken grad er brukerne involvert/får innflytelse i planlegging, utvikling og gjennomføring av tiltaket?

Erfaring/kompetanse og oversikt over fagfeltet

• I hvilken grad dokumenterer søknaden tilstrekkelig erfaring/kompetanse hos søkeren? Viser søkeren at de har tilstrekkelig oversikt over andre tilsvarende og igangsatte tiltak?

Omfang / nedslagsfelt

• I hvilken grad dekker tiltaket et tilstrekkelig geografisk nedslagsfelt og/eller omfang?

Overføringsverdi og nyskapning

• I hvilken grad vil tiltaket ha verdi for andre? Finnes det planer for formidling, deling og spredning av erfaring og resultater? I hvilken grad kan prosjektet bidra til innovasjon og nye løsninger?

Grupper med særlig sårbarhet for seksuell uhelse

• I hvilken grad bidrar tiltaket til bedre seksuell helse blant særlig utsatte grupper? Eksempler: Menn som har sex med menn, transpersoner, personer som selger eller kjøper sex, personer med problematisk rusbruk, personer som ikke har godkjent opphold, personer med økt risiko for seksualisert vold med videre. I hvilken grad vil tiltaket bidra til utjevning av sosial ulikhet?

Fremmer samarbeid

• I hvilken grad vil tiltaket fremme samarbeid mellom ulike sivilsamfunnsaktører eller mellom sivilsamfunn og offentlige tjenester?

Søknad (25 %)

Tydelige og realistiske mål

• I hvilken grad er det formulert tydelige og realistiske mål, med en beskrivelse av hvordan tiltaket skal bidra til at målene nås?

Klar og presis søknad

• I hvilken grad henger planene sammen med tiltakets aktiviteter? Er tiltaks- og fremtidsplan realistisk og gjennomførbar?

Budsjett (20 %)

Kost / nytte

• I hvilken grad står kostnaden ved tiltaket i forhold til antatt nytte?

Plan for viderefinansiering

• I hvilken grad har søkeren vist til hvordan tiltaket kan finansieres dersom tilskuddsordningen ikke videreføres?

Sammenheng mellom søknadsbeløp, mål og aktiviteter

• I hvilken grad henger budsjettet sammen med målet for tiltaket? I hvilken grad henger budsjettet sammen med tiltakets aktiviteter?

Klart og presist budsjett

• I hvilken grad gir tiltakets budsjett en klar og presis oversikt over de ulike planlagte utgiftene/inntektene? I hvilken grad er budsjettet avgrenset mot utgifter som ordningen ikke dekker? (evt. investering, osv.)

Rapporteringsfrist er 01.04 året etter tilskuddsmidlene ble tildelt. Det skal rapporteres for kalenderåret, dvs. per 31.12 året tilskuddet ble tildelt for.

Måloppnåelse: Tilskuddsmottakers vurdering av gjennomført tiltak og hvordan eller i hvilken grad tiltaket har bidratt til å nå målene for tilskuddsordningen (se regelverkets punkt om mål og målgruppe for ordningen og punkt om kriterier for måloppnåelse for ordningen som helhet).

Rapporteringen skal spesifikt inneholde:

• En beskrivelse av aktiviteter og tiltak som er gjennomført, inkludert hvordan brukermedvirkning er ivaretatt i ulike faser av arbeidet
• En beskrivelse av gjennomført samarbeid og ev. kunnskapsdeling
• Informasjon om hvordan ev. utviklede informasjonstiltak skal spres til målgruppen
• Resultater fra ev. brukerundersøkelser og innspill fra målgruppen
• En vurdering av hvordan tiltaket kan videreføres med eller uten videre tilskuddsfinansiering

Rapporteringen skal beskrive status og oppnådde resultater og effekt av tiltaket sammenlignet med beskrivelsen i tilskuddsmottakerens søknad. Er det avvik mellom forventet og oppnådde resultater og effekt skal dette belyses.

Helsedirektoratet vil sammenligne informasjonen i tilskuddsmottakerens rapportering med informasjonen i tilskuddsmottakerens søknad når vi vurderer om tiltaket har oppnådd målene. Dette vil også bli vurdert opp mot kriteriene (indikatorene) som er beskrevet i regelverkets punkt om kriterier for måloppnåelse som helhet.

Regnskap: Budsjett og regnskap fra tilskuddsmottaker som viser bruken av tilskuddsmidlene skal kunne sammenlignes. Nærmere informasjon om regnskapsrapportering blir spesifisert i tilskuddsbrevet.

Revisorattestasjon: Der det innvilges tilskudd på 200 000 kroner eller mer, stiller Helsedirektoratet krav om revisorbekreftelse av regnskapet. Mer informasjon om revisorkontroll og attestasjon vil bli gitt i tilskuddsbrevet.

• Søkerens mål med tilskuddet
• Beskrivelse av tiltak det søkes om tilskudd til
• Budsjett (oppstillingen skal kunne sammenliknes med regnskapet dersom regnskap kreves)
• Delfinansiering eller tilskudd fra andre instanser
• Egenfinansiering
• Søkerens vurdering av risiko ved tiltaket
• Redegjørelse for interne og eksterne kontrolltiltak som skal sikre korrekt rapportering og måloppnåelse for tiltaket

Søknaden skal undertegnes av styreleder eller den som har signeringsfullmakt. For kommuner skal søknaden undertegnes av kommunedirektør eller den som har signeringsfullmakt.

Tillegg og presiseringer:

Søknad om tilskudd skal sendes Helsedirektoratet på fastsatt skjema.

Søknaden skal inneholde en beskrivelse av planlagt tiltak og aktiviteter og hvordan dette vil bidra til måloppnåelse for tilskuddsordningen.

Det er ikke krav om egenfinansiering eller delfinansiering fra andre finansieringskilder, men det skal redegjøres for dette i søknaden dersom slik finansiering er aktuell.

Søknaden må inneholde informasjon som viser at tiltaket oppfyller tildelingskriteriene.

Søkeren skal formulere en realistisk angivelse av tiltakets resultater og effekt. Når tilskuddsperioden er over, skal tilskuddsmottaker rapportere om oppnådde resultater og effekt svarer til beskrivelsen gitt i søknaden.